ROSA, BLÅ OG GRØNN SPRÅKSERIE

Den rosa, blå og grønne språkserien brukes i montessoribarnehager og -skoler over hele verden. Disse seriene ble ikke utviklet av Maria Montessori selv, men ble utviklet da montessoripedagogikken spredte seg til engelskspråklige land.

Maria Montessori (1870 - 1952) mente at barnets skriftspråklige utvikling naturlig følger den verbalspråklige utviklingen. I den første montessoribarnehagen, Casa dei Bambini, åpnet i Roma i 1907. Det var her Montessori først oppdaget at barna spontant begynte å skrive og lese.

Italiensk er et språk med nokså lydrett skrivemåte. Montessori presenterte barna for lydene i alfabetet, og barna begynte snart å skrive sine egne ord og setninger. Hun utviklet det bevegelige alfabetet som er løse bokstaver som gjør at barna kan stave og skrive ord selv om hånden ikke enda er motorisk klar for å forme bokstavene.

Da montessoripedagogikken spredte seg til engelskspråklige land, forteller historien at Montessori kontaktet Margaret Homfray og Phoebe Child som startet St. Nicholas Montessori College. Det engelske språket er ikke et lyd-rett språk og den rosa, blå og grønne serien ble utviklet. Ideen bak er enkel: start med enkle lydrette ord bygg på det etterhvert som barna mestrer.

I Norge er det to ulike prinsipper som ligger bak den rosa og blå språkserien. På engelsk består den rosa språkserien av lydrette ord på 2-3 bokstaver, og den blå språkserien er lydrette ord på fire eller flere bokstaver. Dette er også i tråd med begynneropplæringen flere steder i dag. De fleste montessoribarnehager og -skoler i Norge brukte den rosa og blå serien på samme måte. Men det er noen utfordringer med å adoptere den rosa og blå språkserien slik den ble utviklet for det engelske språket. For eksempel kan korte lydrette ord med kort vokal være vanskeligere å skrive og lese enn lengre lydrette ord med lange vokaler. Eksempler på ord er “lam”, “fem” som barna leser med lang o og lang e. Spørsmålet ble da: burde ikke den rosa og blå språkserien heller fokusere på kort/lang vokal og ikke ordenes lengde? En annen fordel med å fokusere på kort eller lang vokal i begynneropplæringen er barna blir mer bevisste på lydene i språket. Barn (og voksne) som ikke har norsk som førstespråk kan ofte streve med å skille korte og lange vokallyder fra hverandre.

I montessorimiljøet er det også argumentert for å ikke bruke rosa, blå og grønn serie. Et viktig argument for noen er at det ikke ble utviklet av Montessori selv og derfor ikke bør brukes i montessortbarnehagner og -skoler. Et annet argument er at inndeling i rosa og blå språkserie kan være en bremsekloss i skrive-og leseopplæringen og på den måten hindrer naturlig progresjon. Dette skjer når elevene blir værende for lenge på den rosa språkserien selv om de er klare for den blå språkserien. I montessoriskoler og i vanlig skole kan vi diskutere om elevene i det hele tatt blir introdusert for sammensatte grafem for sent. Når elevene først lærer å lese lydrette ord (uavhengig av om disse deles inn i forhold til korte/lange vokaler eller ordenes lengde) så har elevene på dette nivået en strategi som tilsier at en språklyd representerer en bokstav. Her kommer den grønne språkserien inn. Den grønne språkserien fokuserer på sammensatte grafem. Dere kan lese mer om det i den grønne språkserien.

Uansatt hvilken metode dere bruker i begynneropplæringen så vil det alltid være en fordel å bruke språkmateriell som er så enkelt å bruke at elevene kan arbeide med det selvstendig. Jeg har utviklet to rosa og blå språkserier. I denne serien med illustrasjoner av Åshild Førland skiller jeg mellom korte og lange vokaler.